Det gjennomsnittlige norske hjemmet er fylt med produkter laget i andre land, kanskje tepper fra India, sko fra Indonesia, eller elektronikk fra Kina. Disse produktene finner veien til deg gjennom import- og eksportvirksomheter. De fungerer som matchmakere i global handel ved å koble produsenter med kjøpere i utlandet, og omvendt.
Se for deg en møbelfabrikant som ønsker å selge produkter i utenlandske markeder. En import- og eksportvirksomhet kan hjelpe dem med å finne internasjonale markeder og kjøpere for varene sine.
Hva er en import- og eksportvirksomhet?
En import- og eksportvirksomhet fokuserer på kjøp og salg av varer på tvers av internasjonale grenser. Det krever forståelse av handelsregler, markedsetterspørsel og effektiv logistikk for å sikre smidige operasjoner. Suksesfulle import- og eksportvirksomheter utnytter globale nettverk og relasjoner for å navigere utfordringer og kapitalisere på markedsmuligheter.
Typer import- og eksportvirksomheter
Import- og eksportvirksomheter legger til rette for internasjonal handel på tvers av grenser. De tre hovedtypene av import- og eksportvirksomheter skiller seg i forhold til fokus, betalingsmetoder og påtatt risiko:
Eksportagent eller eksportformidler
En eksportagent eller eksportformidler analyserer markedstrender og finner utenlandske kjøpere som er interessert i bestemte produkter. Deretter kobles kjøperne med norske produsenter som ønsker å eksportere varene sine. Agenten eier normalt ikke varene selv, men mottar provisjon for å formidle salget og bidra til at handelen gjennomføres.
Eksportkonsulent eller eksportforvalter
En eksportkonsulent arbeider på oppdrag for produsenten eller selgeren og hjelper bedrifter med å komme inn i utenlandske markeder. Dette kan inkludere å finne distributører og forhandlere, håndtere eksportdokumentasjon og bistå med logistikk og praktisk gjennomføring av leveranser. Betaling skjer vanligvis gjennom honorar, provisjon eller en kombinasjon.
Import- og eksporthandlere
Import- og eksporthandlere kjøper varer direkte fra produsenter eller leverandører, enten i Norge eller i utlandet, og selger dem videre med fortjeneste. Her tar handelsaktøren selv risikoen knyttet til kjøp, lager og videresalg, men har samtidig større mulighet for fortjeneste.
Hvordan starte en import- og eksportvirksomhet
- Finn din nisje og lag en forretningsplan
- Finansier og registrer virksomheten
- Finn et målmarked og utvikle en markedsføringsstrategi
- Finn lønnsomme produkter og bygg leverandørforbindelser
- Sett priser og selg tjenestene dine
- Få orden på fraktdokumentene
Å starte en import- og eksportvirksomhet kan være skremmende på grunn av kompleksiteten i globale handelsregler og forskrifter. Nedenfor finner du noen grunnleggende retningslinjer, men du må gjøre grundig research og tilpasse detaljene til din virksomhetstype:
1. Finn din nisje og lag en forretningsplan
Hvilken bransje eller hvilke produkter inspirerer deg mest? Start med å gjøre følgende:
Undersøk markedet
For å avgjøre om produktene du er interessert i sannsynligvis vil selge, kan du bruke verktøy som Google Trends, bransjerapporter, GlobalEDGE’s Market Potential Index, analyser fra sosiale medier, og data og analyser fra Internasjonal Handelsadministrasjon.
Velg en passende virksomhetstype
Velg den typen import- og eksportvirksomhet som passer best med din forretningsmodell, enten som formidler, konsulent eller selvstendig handelsaktør.
Skriv en forretningsplan
En forretningsplan beskriver hvordan virksomheten skal håndtere krav knyttet til handel med utlandet, inkludert registrering, regelverk og hvilke krav som gjelder for å kunne drive virksomhet i andre land. Den bør også gi oversikt over nødvendige lisenser, forsikringer og tillatelser. Advokater og rådgivere med kompetanse innen internasjonal handel kan bistå med å avklare krav og prosesser, og offentlige etater tilbyr ofte veiledning til bedrifter som ønsker å satse internasjonalt.
2. Finansier og registrer virksomheten
Oppstartskostnadene vil variere avhengig av hvilke produkter du skal handle med, behovet for lager, hvor virksomheten holder til, markedsføringsbudsjett og eventuelle reiseutgifter. Du bør også ta høyde for kostnader knyttet til lønn, kontorlokaler, forsikringer, utstyr, daglig drift, samt utgifter til transport, lagring og distribusjon av varer. Det er viktig å ha tilstrekkelig oppstartskapital til å dekke disse kostnadene før virksomheten begynner å generere stabile inntekter. Deretter kan du ta følgende steg:
Registrer virksomheten
Registrer virksomheten i henhold til gjeldende regler i landet og kommunen der du skal drive. I Norge skjer registrering vanligvis gjennom Brønnøysundregistrene, hvor du registrerer foretaket og får nødvendige organisasjonsopplysninger basert på virksomhetstype og aktivitet. Offentlige veiledningstjenester gir informasjon om hvilke registreringer som kreves for ulike typer virksomheter.
Send inn for utenlandsk kvalifikasjon
Registrer virksomheten i de landene hvor du planlegger å drive virksomhet. Kravene varierer fra land til land, men innebærer ofte registrering hos lokale myndigheter, innsending av nødvendige dokumenter, eventuell bruk av lokal representant eller samarbeidspartner, samt betaling av registrerings- og etableringsavgifter. Det kan være nyttig å få hjelp fra rådgivere med erfaring innen internasjonal etablering for å sikre at kravene oppfylles.
Få forretningslisenser
De fleste varer kan handles uten spesielle tillatelser, men enkelte produktgrupper krever godkjenning eller særskilte lisenser fra offentlige myndigheter. Dette gjelder blant annet enkelte landbruksvarer, matvarer, legemidler, kjemikalier og produkter som omfattes av helse-, miljø- eller sikkerhetskrav, samt varer som er underlagt import- eller eksportrestriksjoner. Det er derfor viktig å undersøke hvilke regler som gjelder for produktene du ønsker å handle med
Registrer virksomheten som importør
Hvis du planlegger å importere varer til Norge, må virksomheten være registrert slik at varer kan deklareres og fortolles hos Tolletaten uten problemer. Importøren er ansvarlig for korrekt deklarering samt betaling av toll, merverdiavgift og eventuelle andre avgifter, og har det juridiske ansvaret for varene. For å importere varer må virksomheten være registrert i Enhetsregisteret og bruke godkjent løsning eller speditør for innsending av tolldeklarasjon.
Skaff nødvendig tollkreditt eller garanti
Nye virksomheter kan ha behov for tollkreditt eller annen garanti som sikkerhet for betaling av toll og avgifter ved import av varer. Ordninger og krav varierer etter virksomhet og importvolum, men en slik løsning kan gjøre det enklere å håndtere betaling av toll og avgifter ved regelmessig import.
Kjøp forsikring
Import- og eksportvirksomheter kan ha behov for eksportkredittforsikring og transportforsikring i tillegg til vanlig bedriftsforsikring. Eksportkredittforsikring, som i Norge tilbys gjennom Eksfin (Export Finance Norway), beskytter mot tap dersom utenlandske kjøpere ikke betaler, og gjør det mulig å tilby salg på kreditt. Transportforsikring beskytter mot tap eller skade på varer under transport og kan kompensere for økonomiske tap dersom leveranser blir forsinket eller ødelagt.
3. Finn et målmarked og utvikle en markedsføringsstrategi
Markedsundersøkelser innebærer å kartlegge hvilke kunder og markeder virksomheten ønsker å nå. I import- og eksportvirksomhet kan både leverandører, distributører og kjøpere være aktuelle kunder, avhengig av hvilken rolle virksomheten har i handelen. Det kan også være aktuelt å spesialisere seg innen en bestemt bransje eller nisje, for eksempel helseprodukter eller teknisk utstyr, for å bygge kompetanse og konkurransefortrinn.
For å tiltrekke relevante kunder bør virksomheten bygge en tydelig digital tilstedeværelse og aktivt kontakte produsenter, distributører eller forhandlere. Ved direkte henvendelser, enten via telefon, e-post eller møter, bør du presentere selskapet, vise mulighetene i internasjonale markeder og forklare hvordan virksomheten kan bidra til økt salg og trygg handel på tvers av landegrenser.
4. Finn lønnsomme produkter og bygg leverandørforbindelser
Dette er ofte den mest spennende delen av import- og eksportvirksomheten, hvor du identifiserer produkter å handle med og bygger solide samarbeid med produsenter eller leverandører, enten i Norge eller i utlandet.
Finne produkter
For å finne aktuelle og etterspurte varer kan du blant annet reise til aktuelle markeder, følge opp henvendelser fra produsenter, delta på internasjonale messer, kontakte handels- og næringsavdelinger ved ambassader, lese bransjepublikasjoner og bruke digitale handelsplattformer og andre nettressurser til å finne nye leverandører og produkter.
Finne kjøpere
For å finne kjøpere til importerte eller eksporterte varer kan du bruke tilgjengelige nettressurser som B2B-markedsplasser, bransjekataloger og offentlige handelsportaler, samt delta på messer og bransjearrangementer. Direkte kontakt med potensielle kunder, samarbeid med handelsforeninger og bruk av handelskamre kan også bidra til å skape nye forretningsforbindelser.
5. Sett priser og selg tjenestene dine
Å fastsette riktig pris og organisere leveransen fra produsent til kjøper kan være krevende. Du må ta hensyn til kostnader knyttet til transport, emballering, lagring og både første og siste del av transporten frem til kunden. Mange import- og eksportvirksomheter tar betalt gjennom provisjon eller honorar.
Provisjon
Salgsprisen og inntjeningen avhenger av hvor mye som selges og hvilken provisjon som avtales, ofte et påslag på rundt 10–15 %. Dersom produktet er lett å selge og etterspørselen er høy, kan provisjonsbasert betaling være en enkel løsning.
Honorar
En honorarordning innebærer at virksomheten mottar en fast betaling for arbeidet som utføres. Honoraret fastsettes gjerne ut fra forventet tidsbruk, lønnskostnader, administrative kostnader, markedsarbeid og ønsket fortjeneste.
Betalingsformer i internasjonal handel
Betaling kan gjennomføres på flere måter når varer handles internasjonalt:
Forskuddsbetaling
Eksportøren mottar betaling før varene leveres, ofte mot rabatt eller andre fordeler. Denne løsningen gir trygghet for selgeren, men kan oppleves som risikabel for kjøperen.
Dokumentarremburs (Letter of Credit)
En bank garanterer betaling til eksportøren på vegne av kjøperen, forutsatt at avtalte leveringsvilkår oppfylles. Dette brukes ofte når partene ikke har etablert tillit eller tidligere samarbeid.
Dokumentinkasso
Eksportørens bank håndterer betalingsinnkreving gjennom kjøperens bank mot overlevering av nødvendige dokumenter. Løsningen er rimeligere enn remburs, men gir mindre sikkerhet dersom kjøper ikke betaler.
Åpen konto
Kjøperen får betalingsfrist, ofte 30, 60 eller 90 dager etter levering. Dette er gunstig for kjøperen, mens selgeren tar større risiko, som kan reduseres gjennom kredittforsikring.
Konsignasjon
Eksportøren får først betalt når kjøperen har solgt varene videre. Varene forblir eksportørens eiendom fram til salget skjer, noe som kan gjøre det lettere å få produkter inn i nye markeder.
6. Få orden på fraktdokumentene
Dette er noen av de vanligste dokumentene som brukes i internasjonal varehandel. Hvilke dokumenter som kreves varierer etter varetype, transportform og hvilke land som er involvert. Tolletaten og andre offentlige myndigheter gir oppdatert informasjon om hvilke krav som gjelder.
Proformafaktura
Dette dokumentet beskriver varene og angir forventet pris og leveringsbetingelser. Det brukes ofte som tilbud eller grunnlag for å forhandle en handel, og kan også benyttes ved finansiering, lisenssøknader eller forhåndsgodkjenning av handel.
Kommersiell faktura
Dette er den endelige fakturaen som følger forsendelsen, og inneholder blant annet varenummer, verdi, betalingsvilkår og selgers og kjøpers opplysninger. Tollmyndighetene bruker oppgitt vareverdi til å beregne toll og avgifter.
Pakkeliste
Pakkelisten gir oversikt over innholdet i forsendelsen, inkludert antall kolli, emballasje, vekt, mål og annen relevant informasjon. Den brukes av transportører og tollmyndigheter til kontroll av lasten.
Fraktbrev
Fraktbrevet fungerer som avtale mellom avsender og transportør for varer som sendes med bil, tog eller skip, og inneholder opplysninger om avsender, mottaker og transportvilkår.
Flyfraktbrev
Dette dokumentet brukes ved flytransport og inneholder informasjon som gjør det mulig å identifisere og spore forsendelsen under transport.
Opprinnelsessertifikat
Dette dokumentet bekrefter hvilket land varene kommer fra og kan være nødvendig for tollbehandling eller for å oppnå tollfordeler gjennom handelsavtaler. Sertifikatet utstedes ofte av handelskamre eller autoriserte organer.
Eksportlisens
For enkelte varetyper kreves eksportlisens før varene kan sendes ut av landet. Dette gjelder særlig varer som kan ha betydning for sikkerhet eller som omfattes av eksportkontroll. Ansvarlig myndighet kan gi veiledning om hvilke varer som krever lisens.
Importlisens
De fleste varer kan importeres uten særskilt lisens, men enkelte varegrupper krever tillatelse eller godkjenning, for eksempel matvarer, dyr og planter, våpen, legemidler og enkelte beskyttede produkter. Det er viktig å undersøke gjeldende regler før import.
Elektronisk eksportdeklarasjon
Ved eksport av varer må opplysninger om forsendelsen sendes elektronisk til Tolletaten. Dette brukes til tollbehandling og til å samle statistikk over norsk utenrikshandel.
Ofte stilte spørsmål om import- og eksportvirksomhet
Hvilke dokumenter trenger du for en import- og eksportvirksomhet?
Kravene til dokumenter varierer avhengig av involverte land, men nødvendige dokumenter inkluderer:
- Pro forma fakturaer
- Kommersielle fakturaer
- Pakkelister
- Fraktbrev (BOL)
- Flyfraktbrev
- Opprinnelsessertifikater
- Import- og eksportlisenser
- Elektroniske eksportinformasjonsskjemaer
Er import- og eksportvirksomheter lønnsomme?
Estimert gjennomsnittlig fortjeneste varierer mye. For å gjøre import- og eksportvirksomhet lønnsom, må du kontrollere indirekte kostnader og prissette varer for å sikre en sunn fortjenestemargin.
Trenger jeg lisens for å importere til Norge?
I de fleste tilfeller krever ikke Tollvesenet lisens for å importere eller eksportere de fleste produkter. Noen produkter, som landbruksvarer, vil trenge lisenser eller sertifiseringer for å importere eller eksportere. Sjekk med den offentlige etaten som har ansvaret for produktene du planlegger å handle med.


